Litterært program

I norsken jobber vi nå med noe som heter et litterært program. Det vil si at vi har fått i oppgave å velge litteratur etter den siste krigen, som altså var i 1945.

Min gruppe som består av meg selv, Christina, Kaja og Betine har valgt å ha om etterkrigslitteraturen i Norge fra 1945 til 1970. Vi vil ta for oss tre forfattere; Haldis Moren Vesaas, Inger Hagerup og Tarjei Vesaas, og si litt om hvordan de ble påvirket av dette, og hva dette gjorde med diktningen deres. Vi vil også snakke litt om hva etterkrigslitteraturen faktisk er.

Vi har valgt denne oppgaven, fordi vi føler at dette kommer til å bli interessant. Vi føler vi kommer til å lære mer om disse tre forfatterne, og hvordan skrivingen deres ble påvriket av krigen.

Ekspresjonistisk dikt

I dag, altså mandag 1. desember fikk vi i oppgave å lage et ekspresjonistisk dikt om angst og fremmedfølelse. For å skrive litt om hva det er, så er dette kjennetegnene på et slikt dikt:

- Diktet fremstiller en verden slik de opplever den inni seg.

- Diktet projiserer sine følelser på naturen.

- Naturen blir et speilbilde av deres eget sinn.

- Ønsker å formidle sine sterke, indre opplevelser av angst og undergang.

- Alt blir en fremmedfølelse.

KILDER: Norskboka: Grip teksten.

Diktet vi laget var dette:

FANGET

Jeg vet ikke hvor jeg er
i denne verden.
Eller er det en verden?
Jeg vet ikke.

I meg er det en kraftig storm
av angst.
I hjertet er den fanget.
Dunker hardt, hardere.

Jeg vet ikke
vet ingenting.
Om hvem, hva, hvorfor?

Det smerter,
i hele kroppen.
Nåler, nagler.
Borer seg inn, sakte, hardt.

Angsten sitter som en kniv
En kniv i hjertet.
Blodet renner,
en rød dam.

Alene, er det det jeg er?
Jeg vet ikke.
Jeg vet ingenting.

Modernismen 1890 --->

- Ny virkelighet?
- Modernistisk kunst er ofte åpen og mangetydig og overlater mye til leseren.
- Det tradisjonelle blir borte, noe nytt kommer.
- Verbalspråket, forfatternes redskap, bildespråk i maleri og skulpturer og tonespråket i musikken blir nytt. Alt ble sett på med nye øyne hvis man kan si det slik. Modernismen betegner et totalt brudd med alt fra fortiden. Dette fordi den prøver å finne uttrykk for noe som mennesker tidligere i historien ikke har følt eller opplevd.
- Ezra Pound(amerikansk modernistisk lyriker) formulerer modernismen som noe helt nytt, altså «Make it new!».
- Bruddet med det tradisjonelle skapte ofte debatter og oppmerksomhet rundt modernismen.
- Modernismen bryter når det kommer til de litterære sjangrene og også innenfor andre kunstformer:
Eksempler på dette:
Roman: Den modernistiske romanen er opptatt av å beskrive det indre, og indre tilstander. Kronologien blir ofte brutt opp, og det kommer nye former for subjektiv synsvinkel.
Lyrikken: Modernistisk lyrikk bryter med alle gamle normer. Modernismene åpner diktet for alle slags motiver, også fra den konkrete, moderne virkeligheten. Språkbruken er frigjort fra regler, rytme og bildebruken er overraskende. Det ble mer bruk av metaforer.
Dramaet: Modernistisk dramabryter radikalt med realismen i teateret. Opptatt av å beskrive indre sjeltilstander enn av å fremstille sannsynlige handlinger og troverdige personer i en realistisk scenografi. Ønsker å beskrive drømmer, fantasier, minner. Erstatter realismen med symbolikk og forenkling.
Bildekunsten: Det er brudd med det tradisjonelle etterlikningsidealet. Modernistene føler seg ikke lenger bundet til lover om perspektiver og proporsjoner, og de kan bruke sine egne farger. Pablo Picasso(en av modernismens forgrunnsfigurer innenfor maleri og skulptur) sier «Jeg maler formene slik jeg tenker med dem, og ikke slik jeg ser dem». Modernismen arbeider mot det abstrakte og nonfigurative uttrykk.
Filmen: Mer opptatt av sjel og psykologi enn av ytre handling.
Musikken: Modernistisk musikk bryter med melodi og harmoni. Komponistene bryter oså senere med selve tonalitetsprinsippet, altså at musikken ikke lenger er forankret i noen dur- eller molltoneart med en tydelig grunntone.

- Diktere:
Knut Hamsun: (1850-1952). Han får et gjennombrudd med romanen Sult. Han ville fortelle det indre. Det indre i mennesket. Hvis man leser en fortelling i "jeg"- form, så blir man godt kjent med følelsene og det indre i denne personen.

Sigbjørn Obstfelder: (1866-1900). Har skrevet et dikt som heter "Jeg ser". Hyppig brukt når man snakker om modernsimen og nyromantikken. I diktet er det ingen fast struktur, men om man leser det, merker man at det har en rytme og sammenheng. Det har en fast form, men bryter med reglene. I diktet er det er trist stemning. Han kjenner seg ikke trygg og heller ikke helt hjemme. Han føler seg fremmed i verden. De gråblå skyene kan sees på som fabrikkrøky, altså forurensing. Han er i en by. Eksempel på dette er "Jeg ser på de høie huse..".

"Jeg ser"
Jeg ser på den hvide himmel,

jeg ser på de gråblå skyer,

jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.

Dette er altså klodernes hjem.

En regndråbe!

Jeg ser på de høie huse,

jeg ser på de tusende vinduer,

jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.

Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.

Jeg ser på de velklædte herrer,

jeg ser på de smilende damer,

jeg ser på de ludende heste.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser...

Jeg er vist kommet på en feil klode!

Her er så underligt...

August Strindberg: (1849-1912). Svensk romanforfatter og dramatiker. Han representerer "vannskillet mellom det tradisjonelle og det moderne dramaet". Mange mener at han indirekte også har hatt en helt avgjørende innflytelse på utviklingen av modernistisk film.

- Hovedgrunnen for at modernistisk litteratur og kunst bryter med tradisjonell form: Det er store og hyppige endringer innenfor vitenskap, teknologi og medier og den økende globaliseringen på det politiske, økonomiske og kulturelle området har gjort at alle tidligere tiders verdensbilder i sammenlikning må framstå som enkle og avgrensende. Forfattere og kunstnere begynte å bli skeptiske overfor samfunnsutviklingen. Kunstnerne som velger denne formene ser det negative i utviklingen av samfunnet. De har mistet tro på utviklingen og det er for mange skyggesider i dette. Sentrale trekk i kunsten og tekstene: Følelser og tanker kom til syne. Menneskets indre ble viktig å formidle. Det var formbrudd.

Henrik Ibsen

I norsktimen den 17. november fikk vi i oppgave å besvare tre spørsmål om Henrik Ibsen etter først og fremst å ha sett en film om hans liv, oppvekst og familie. De tre spørsmålene er som følger:

- Presenter Henrik Ibsen og plasser ham litteraturhistorisk.

- Gjør greie for ulike fasene i Henrik Ibsens forfatterskap.

- Hva innebærer ”den restrospektive metoden” som kjennetegner Henrik Ibsens dramaer? Bruke gjerne noen eksempler fra Rosmersholm til å vise hvordan metoden er tatt ti bruk.

Jeg skal da besvare disse spørsmålene så godt jeg kan.

SPØRSMÅL 1.

Henrik Ibsen ble født i Skien 20. mars 1828. Faren hans var kjøpmann, men forettningene gikk dårlig, og familien måtte flytte ut av byen. De flyttet til gården Venstøp. Henrik reiste til Grimstad i januar 1844, og begynte der som apotekerlærling. Senere fikk en av tjenestepikene til apotekeren en sønn, som også var sønnen til Ibsen.
Ibsen fikk senere tid til å skrive og også til å lese til eksamen artium. Han ble svært inspirert av latinpensumet, og skrev ut i fra alt dette verket Catilina i 1849.
I 1850 reiste Ibsen til Christiania. Der begynte ha å studere. Han kom i kontakt med andre unge menn som var opptatte av både litteratur og samfunn. En av dem var Aasmund Vinje. Ibsen fikk et av sine skuespill spilt på Christiania Teater. Dette skuespillet het Kæmpehøjen. Dette skjedde i 1850.
Ibsen ble i 1857, forlovet med Suzannah Thoresen, og ble samme året ansatt som kunstnerisk direktør ved Christiania Norske Teater. Suzannah Thoresen og Henrik Ibsen fikk året etter en sønn som de navngav Sigurd. De reiste så til Italia.
I 1867 kom Peer Gynt ut, og etter første opplag, skrev Bjørnstjerne Bjørnson er fantastisk anmeldelse. Men ikke alle likte det like godt. To av den var H. C. Andersen og Camilla Collett. Edvard Grieg får æren om å skrive musikken til Peer Gynt, og i 1875 er musikken ferdig og stykket blir spilt på Christiania Teater i 1876.
Keiser og Galilæer blir utgitt 1873, noe som Ibsen mente var det viktigste dramaet han noen gang har skrevet. Men det var Et dukkehjem som ble oppsatt flest ganger. Dette ble publisert seks år senere. Gengangere ble utgitt 1881 og fikk en stor reaksjon i forhold til andre skuespill Ibsen hadde skrevet. Mange mener det er fristende å se på stykket som fulgte En folkefiende som kom ut i 1882, som et oppgjør med reaksjonene på Gengangere.
I 1891 flyttet Henrik Ibsen og Suzannah Thoresen tilbake til Kristiania. Der ble de boende til de døde. Ibsen i 1906 og Thoresen i 1914.

SPØRSMÅL 2.

De skiftende faser i Ibsens livsverk faller stort sett sammen med den vanlige periodedelingen i nordisk og europeisk litteraturhistorie, fra senromantikk og poetisk realisme gjennom realisme og naturalisme til nyromantikk og symbolisme. Men de romantiske trekkene er likevel tydelige gjennom hele forfatterskapet, både hans grensesprengende individualisme og hans estetisisme stammer fra romantikken.

Man kan si at Ibsens diktning foregår i tre faser. Nedenfor har jeg tatt og samlet noen av hans verk under hver fase.

- Historiske dramaer, idé-dramaer (prøver ut en idé, en tanke til ytterste konsekvens) og dikt. Han er under påvirkning av nasjonalromantikken:
Kongsemnerne
Brand
Per Gynt
Keiser og Galileer

- Borgerlige samtidsdramaer. Realistiske dramaer:
Et dukkehjem
Gengangere
En folkefiende

Retrospektiv teknikk ved å la fortiden bli avdekket gradvis, etter hvert som handlingen utviklet seg. Fortidens synder og feil er gjengangerne som ødelegger forhold mellom menneskene i nåtiden.

- Psykologiske dramaer (mer opptatt av enkeltmennesket enn samfunnet rundt)
Villanden (symbol på det skaddeskutte mennesket)
Fruen fra havet

Man sier også at Villanden innleder den symbolske fasen i Ibsens diktning.

SPØRSMÅL 3.

Den retrospektive metoden som Henrik Ibsen bruker i dramaene sine innebærer at han ruller opp for tilskuerne gjennom gjennom den dialogen som fant sted på scenen. På denne måten unngikk han å benytte kunstige metoder for å informere publikum om det som hadde skjedd tidligere.
Denne teknikken går altså ut på at de avgjørende handlingene allerede har skjedd, og spenningen i nåtiden er knyttet til noe som har skjedd i fortiden. Det er altså fortiden som driver kraften frem i stykkene. Handlingen drives fremover av noe som har skjedd i fortiden, og det hele glir sammen til et dramatisk klimaks der det ikke finnes noen vei tilbake.
Ibsen bruker denne teknikken for første gang i Samfundets støtter fra 1877.


KILDER:
http://www.nb.no/tilgjengelig/OmIbsen/biografi/
http://www.ibsen.net/index.gan?id=11127857&subid=0
http://brynevgs.wikispaces.com/Realismen
http://64.233.183.104/search?q=cache:AVSze3VEvkoJ:www.deichmanske-bibliotek.oslo.kommune.no/litteratur/ibsen_2006/forfatterskapet/+%22Den+retrospektive+metoden%22%2BHenrik+Ibsen&hl=no&ct=clnk&cd=2&gl=no
http://www.studenttorget.no/index.php?artikkelid=624

Alexander Kielland

Alexander Lange Kielland ble født i Stavanger 18. februar 1849. Han tilhørte en stor handelsfamilie, og han vokste opp i en velstående familie. Han gikk som gutt på Stavanger Katedralskole, og han var skoleflink. Men likevel likte han seg ikke. Senere da han ble eldre, tok han et oppgjør med skolens undersvisningsmetoder og også skolen selv. Han utdannet seg til jurist og han begynte å lese mye. Han tenkte ofte og satt også ofte å filosoferte. På slutten av 1870 debuterte han som forfatter. Han skrev ofte realistiske romaner, og passer da derfor inn når vi snakker om det moderne gjennombrudd. Hans romaner foregår ofte i Stavanger. Kielland regnes som en av de fire store dikterne i Norge.

Noen av tekstene han skrev var: Novelletter i 1879, To Novelletter fra Danmark i 1882, Gift i 1883, Sne i 1886 og Jacob i 1891.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Kielland

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/alexander.htm

http://www.barum.folkebibl.no/voksenavd/kielland.html

Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson ble født 8. desember1832 på Kvikne nord for Tynset. Det er han som setter i gang det moderne gjennombruddet, og hadde en enorm betydning for de andre forfattere. Han hjalp dem med alt, både penger, litterære råd og han støttet opp, og hadde en enorm kraft når det kom til den litterære verden. Han var en enorm kraft i samfunnet, og var også samfunnsengasjert. Han var språkmann, og var sentral i etableringen av partiet venstre. Han meldte seg ut av statskirken fordi han hadde et negativt syn på religion. Han ble hatet og elsket, men mest elsket av de store massene. Dette så man tydelig når han døde 26. april 1910 i Paris. Der ble han hentet av den norske stat, i et panserskip. Det var tusen på tusen som gikk til kisten for å si ha det. Det var flere tusen som var med i begravelsen. Han var det vi kalte en landsfader.
Vi sier at det er han som tar opp arven etter Wergeland. I likhet med mange andre, så kom han ikke fra et fattig hjem, og heller ikke fra et rikt, men var sånn midt i mellom. Han var født i Østerdalen, og familien flyttet til Romsdal. Han gikk på skole i molde, og dette likte han veldig dårlig. Han var den man kaller tidenes taler i Norge. Han havnet i Heltbergs gymnas. Dette var for de som ikke klarte å betale for seg på latinskolen. Her traff han Henrik Ibsen og Jonas Lie, og han gjorde det ikke veldig bra her heller. Han strøk i matematikk. Han visste tidlig at han ville bli dikter, og han har bevist i ettertiden at det var det han skulle være.
I en periode(nasjonalromantikken) skrev han stykker som het Kong Sverre også videre. Men etterhvert er det slik at disse trendene fra kontinentene svinger inn. Han begynner å skrive bondefortellingene. Han skriver først disse historiske skuespillene, hvor kongene er temaene, og så begynte han å skrive om bøndene. Han tar ting opp i disse bondefortellingene, og brukte også talemålet til bøndene til å fornorske ord og uttrykk. Det var aldri blitt skrevet om denne bondestanden før. Disse ble veldig populære, og fortsatte og skrive både bondefortellinger og historiske skuespill videre. Han var en utrolig fargerik person, veldig utadvendt. Han fikk kritikk og ros, og når han går inn i en ny skrivemåte, så får han mye kritikk for det. Men Bjørnson var stø på ryggen og lot ikke dette komme i veien for han. Han levde ganske hardt.

Realismen

Det er strømninger i Europa som er veldig sterke, og det viser seg i litteratur, bildekunst og musikk.
Gustav Courbet kom til å spille en stor rolle for norske malere. Seinbukken som han har malt har fokus på en sosial klasse som ikke har vært så mye med som hovedmotiv før i tiden. Hva gjør de på bildet: Jo, de jobber. Det er ikke noe fin-maling som er brukt i maleriet. Det er virkeligheten som blir vist. Eller ihvertfall tilnærmet virkelighet. Et av prinsippene i realismen var at man ville beskrive virkeligheten.
Erik Werenskiold- en bondebegravelse: Et kjent bilde. Her er det også virkelighet som blir vist. Ikke så fin maling er brukt.
Det moderne gjennombruddet i Norge kjedde i ca. 1850, og var preget av tre personer: Charles Darwin, Karl Marx, John Stuart Mill(opptatt av kvinner). Alle har fått en stor betydning for det moderne gjennombrudd.
Tankene strømmer mot oss. Hva er det som skjer?:
Jo det skjer en industrialisering. Byene vokser. Det vokser frem nye klasser. Altså arbeiderklassen og borgerskap som drev med handel. Handel øker også voldsomt i denne perioden.
Det er oppgangstider for Norge, og det blir et skarpere klasseskille.
Det kom nye kommunikasjoner. Veier ble bygget, det kom jernbane, og den ble utviklet. Det ble også utviklet dampskip som kunne gå i rute.
I 1860 så ble det bestemt at alle barn skulle gå på skole. Alle barn lærer å lese. I denne perioden blir det slik at også mange bøker, aviser og tidsskrifter blir gitt ut. Flere og flere kan lese, og flere og flere leser.
Det var verken TV ellerInternett på den tiden, så man leste mye.
På 1800-tallet var det 1 million innbyggere i Norge, og på slutten var vi oppe i 2,2 millioner. 400 000 emigrerte. Det var altså en betydelig vekst.
Det var oppgang og optimisme, men det er også skyggesider på denne tiden.
Fattigdommen oppstod. Den nye arbeiderklassen prøvde å skaffe penger.
Det var også maktmisbruk nå det kom til arbeidsforhold(forhold i fabrikkene), barn som jobbet og kvinner var undertrykt. Det var en sammenheng mellom de nye klassene.
I 1875 kom det et høydepunkt for den kritiske realismen. Bildet Kampen for tilværelsen viser oss en mat-kø, der kvinner er desperate etter å få tak i mat til barna sine.
Når det gjelder litteraturen var den også på sin gullalder, og dette i Europa generelt. Balzac er en av de mest kjente når det kommer til denne type litteratur, og hans mest kjente roman heter Far Goriot. Han er en av de som finpusset på romansjangeren.
En annen som fikk stor betydning- Emilie Zola. Han var mest kjent for sitt engasjement for det åpne brevet i Dreyfus saken.
Charles Dickens var en romanforfatter.
Dostojevskij var en russisk forfatter. Han går inn på å undersøke menneskets psyologi.
Fra 1870 til 1890 var det en kritisk realisme. Alle forfatterne var opptatt av ytre vikelighet, de stilte seg kritisk til det de observerte. De skulle avsløre nød ,undertrykking og urettferdighet. De skilte seg på mange måter. Innholdmessig så de ulikt på individet til å gjøre noe med situasjonen de hadde kommet opp i.
Realistene var optimistiske. De mente at mennesket har fri vilje og kan ta ansvar.
Naturalistene var pessimistiske. De mente at mennesket var et produkt av arv og miljø.
Realismen i Norge var forberedt av Georg Brandes som var en dansk litteraturkritiker.
I 1875 braker det løs. En fallit(konkurs) ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, og her går han løs på dårlig forretningsmoral. Det var det første verket i Norge hvor problemer blir satt.
Relistiske forfattere: poetisk realisme- Camilla Collett. Hun skrev i 1855 Amtmandens Døtre. Hun var opptatt av arrangerte ekteskap, og kvinnens stilling i samfunnet.
Realisme- Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen og Alexander Kielland.
Naturalistiske dikterne ville skille urettferdighet og nød. Dette var Amalie Skram, Jonas Lie og Arne Garborg.

Det moderne prosjektet

Når det kommer til ideer til det moderne prosjektet er det mange personer som har bidratt mye til akkurat dette. Hvem var det som mente at Gud var den eneste skaper, men som ikke viste seg eller styrte verden og menneskene? Hvem var det som kom med sitatet "tilbake til naturen"? Og hvem var det som fant opp det fantastiske leksikonet Encyklopedia?
Jeg skal ta for meg dette, og skrive litt om hva menneskene under hadde å si for det moderne prosjektet:

- John Lock
- Jean-Jacque Rousseau
- Francois Voltaire
- Denis Diderot
- Ludvig Holberg
- Henrik Wergeland
- Charles Darwin

John Locke var en engelsk filosof og er en av de som først formet ideene bak det moderne prosjektet. I sitt sitat over fra essay om menneskeforstanden tar Locke opp noen grunnleggende spørsmål, altså spørsmål som: hvordan får mennesket ideer og tanker? Hvordan får mennesket kunnskaper? Og hva er grensene for det mennesket kan fatte og ha kunnskaper om? Disse spøsmålene svarer Locke med at alle våre ideer kommer fra erfaringen, altså gjennom sansene. Han mente at mennesket er et ubeskrevet blad, eller en tabula rasa(tom tavle). Barn blir ikke født med ideer eller teorier, men får det altså gjennom oppveksten ved blant annet erfaringer og sanser og bearbeider disse. Empirisme kalles teorien om at alle kunnskaper må bygge på erfaring og sansning. Flere utviklet denne empirismen videre. John Locke ga ut bøker om styresett og om toleranse. Å sikre den enkeltes rettigheter var statens viktigste oppgave mente Locke. Folk har rett til å kaste styret om dette ikke skjer.


Jean-Jacque Rousseau var forfatter, filosof og samfunnskritiker. Han er en mann som æres for å ha gitt ut ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen. Han fikk innflytelse og styrke, og Rousseau mente at jorda bør deles av alle. «Tilbake til naturen» er det mest kjente sitatet som er tillagt Rousseau. Han mente at den beste tilværelsen var en naturtilstand som menneskene hadde forlatt. Påstanden hans om at menneskene levde et kunstig liv, var preget av materialisme og egoisme mente han var ført frem av vitenskap og kultur, altså den moderne sivilisasjonen. Rousseau ga ut to bøker som hadde stor betydning for det vestlige åndsliv; Samfunnspakten og Émilie. I samfunnspakten foreslår han et samfunn der individuelle hensyn må vike for fellesskapet, altså det han kaller allmennviljen. Allmennviljen skal sikre at alle individer har frihet. Vi kan si at folkeviljen har mest makt, og dette kan vi kalle folkesuvereniteten. Émilie er er fortelling som viser til sosialisering og oppdragelse. Han mente at barn ikke er små voksne, har en egenart fra naturens side som samfunnet ikke må ødelegge. Han mente også at barna ikke skal sitte på skolebenken og heller ikke pådyttes kunnskaper. Dette fordi barn helt på egen hånd klarer å undre og stille spørsmål selv, og altså lære av dette. Rousseau fant opp en teori som sa at gutter og jenter ikke trenger samme utdanning. Jenter skulle drive med håndarbeid, de skulle være milde, lydige og tålmodige. Den kvinnelige naturen er annerledes enn mennenes, og oppdragelsen skal legges vekt på ifra dette.


Francois Voltaire var en person som ble lagt merke til først og fremst gjennom sin skrivevirksomhet. Han kritiserte det franske samfunnet, og gikk til angrep på maktmisbruk, dobbeltmoral, hykleri og urettferdighet. Han angrep også kirken. Han grunnla deismen, og var selv en deist, som vil si at han mente det fantes en Gud som hadde skapt alt, men som ikke styrer eller viser seg for menneskene. Mennesket har større frihet til å styre sitt eget liv og til å endre på verden.




Denis Diderot var hoved redaktøren for leksikonet Encyklopedia. Dette leksikonet bestod av hele 35 bind, og alle artiklene var ordnet alfabetisk etter hverandre. Dette leksikonet hadde flere bidragsytere, og for å nevne noen av de var dette blant annet Voltaire og Rousseau. Innholdet i dette leksikonet var preget av moderne ideer og tanker, altså vitenskapelige tenkemåter og kritiske holdninger. Denne «boka» på 35 bind kom først ut i Frankrike og senere England.


Ludvig Holberg var Nordens største forfatter på 1700-tallet. Holberg brukte den fantastiske reisen i fortellinger som på en indirekte måte var et kritisk syn på sitt eget samfunn. Han tok i bruk ironi og satiriske fortellinger som han skrev i diktform, slik som for eksempel diktet hans Peder Paars(1719-1720). Han brukte fantasi og parodi for å få frem den egentlige sannhet om samfunnet. I for eksempel Potu er innbyggerne trær. Der hersker det frihet, kvinner og menn er likestilt, og det finnes ingen adel. Noe av hans verk ble forsøkt stoppes på grunn av sensuren. Holberg var kritisk til en skole der barn skulle pugge religiøse forklaringer de ikke kunne forstå. Han mente de bare skulle lære seg de nyttige fagene slik som fagene språk, geografi og historie. Han startet senere et universitet der man kunne studere moderne fag som politikk og samfunnsfag.


Henrik Wergeland var Norges mest betydeligste dikter i den romantiske perioden, og mente verden gikk for sakte fremover. Han kjempet kampen for religionsfrihet og toleranse i opplysningstidens ånd. Wergeland var en del av venstreromantikken, rettere sagt den radikale romantikken. Dette var den romantikken som var inspirert av den franske revolusjonen, og som ønsket frigjøring for både mennesker og nasjoner. Han arbeidet også som folkeopplyser, og jobbet for å skape folkebiblioteker. Han var den første i Norge som brukte ordet arbeiderklasse, da han i 1940-årene ga ut bladet «Arbeiderklassen».


Charles Darwin ga ut boka «om artenes opprinnelse» i 1859. Hans studier viste at mennesker og dyr har endret seg gjennom mange millioner av år, der den sterkeste og mest levedyktige overlever. Darwins teorier møtte mye motstand, fordi disse teoriene ikke var i likhet med det som stod i Bibelen. Vitenskapen fikk mer og mer anerkjennelse, og bidro til nye fagområder og yrker. Dette var for eksempel pedagogikk, psykologi, sosiologi og et moderne rettsvesen. Politi og jurister ble de nye garantistene for det moderne individets rettigheter og plikter, og lover og regler ble utformet for å regulere et stadig mer komplisert samfunnsliv. Kristendommen mistet sin enerett som vokter over moralen, og spørsmålet om det gikk an å tro både på Gud og på vitenskapen skapte stor nysgjerrighet og forundring.


Kilder jeg har brukt: Norskboka: grip teksten. Norsk Vg3. Aschehoug. Dahl, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp og Zandjini.

- Særemne

Vi skal som alle andre tredjeklassinger ha særemne på skolen. Jeg er fortsatt litt usikker på hva jeg skal skrive om, men jeg har noen ideer:
Jeg skal ta for meg tre forskjellige krimromaner, alle fra forskjellige fortattere. Forfatterne er Liza Marklund, Gunnar Staalesen og Unni Lindell. Jeg synes alle tre er kjempeflinke når det gjelder å få frem spenningen, så derfor har jeg valgt disse. Jeg har tenkt til å ta en bok av hver forfatter, og sette meg inn i hvordan hver av dem skriver og formidler fortellingen. Jeg skal på en måte sammenligne alle tre krimforfatterene, se på hva slags virkemidler hver av dem bruker for å få frem en spennende historie. Liza Marklund er svenk, så derfor hadde det vært morsomt å finne ut om hun har andre virkemidler og skrivemetoder, enn de norske fortafferene Unni Lindell og Gunnar Staalesen. Men som sagt er jeg fortsatt usikker, og trenger enda litt tid til å tenke på. Kommer tilbake om ikke så lenge, og forteller om det jeg har funnet ut at jeg skal skrive om:)

- Språkdebatt

Vi skal ha en språkdebatt på skolen, og jeg skal være Arne Garborg. Garborg står ved Ivar Aasen sin side, og er for et nytt skriftspråk som baserer seg på de norsk dialektene.

1. Mitt syn på hvordan vi får et norsk språk: Vi får et norsk språk ved å basere oss på de norske dialektene. Det blir ikke norsk hvis vi skal fornorske det danske skriftspråket. Vi vil få frem følelsen av det norske, ved at vi bruker de norske dialektene og baserer oss på disse. Det er ikke vits i å gå sakte frem, slik som Knud Knudsen vil, men finne frem til et eget skriftspråk så fort som mulig, slik som Ivar Aasen vil. Slik får vi et eget norsk skriftspråk som vil få frem nasjonalfølelsen.

2. Hvilke momenter forsvarer dette synet: Vi får et helt eget språk, ikke noe som baserer seg på dansken, men på de norske dialektene. Vi får frem nasjonalfølelsen enda mer, siden vi bare bruker dialektene i Norge. Jeg, som Arne Garborg vil kunne bruke det nye språket med en gang i mine verk, fordi Ivar Aasen vil gå fort frem, og finne frem til en eget norsk skriftspråk med en gang, slik at vi kan bruke det med det samme. Jeg trenger et norsk språk, slik at verkene mine blir så norske som mulig.

3. Hvilke motargumenter: Knud Knudsen vil fornorske det danske skriftspråket. Han vil ikke gå fort fram, men arbeide med det litt etter litt. Vi får ikke et eget språk ved å basere oss på det danske språket. Vi vil ha et norsk språk, ikke noe som ligner på dansk. Vi vil ta ibruk dialektene i Norge, og slik vil vi få et helt nytt språk, altså ikke noe som baserer seg på et språk fra et annet land. Jeg som Arne Garborg vil igjen benytte det nye språket i mine verk, og jeg vil ha et språk som får fram nasjonnalfølelsen. Aasen har kommet frem til to verk med sin granskning: "Det norske folkesprogs Grammatik" og "Ordbog over det norske folkesprog". Dette sier jo litt om hvor viktig dette er for Aasen. Han vil skape et nytt språk med det samme, og ikke arbeide med det litt etter litt. Han vil at Norge skal få sitt eget språk, som baserer seg på det norske, altså dialektene.

4. Hvilke argumenter vil jeg "angripe" mine motstandere med: Knud Knudsen vil ikke gå fort fram, det vil si at vi ikke får et eget språk med det samme. Dette gjør at jeg ikke kan ta i bruk det nye språket i mine verk, noe jeg brenner for. Vi vil ikke ha et språk som baserer seg på dansk, men på de norske dialektene. Hvis vi skal få frem nasjonalfølelsen, kan vi ikke bare basere oss på det danske, fordi da blir ikke språket vårt eget. Vi må ta i bruk dialektene og jobbe derifra. Det er den eneste måten vi skal få et eget språk her i Norge.