Fagforedrag

Nå er vi godt inne i år 2009, og det er tid for enda en fremføring. Nå skal vi ha om noe som heter fagforedrag, og jeg har fått om Tarjei Vesaas, noe jeg er fornøyd med. Jeg er på gruppe med Christina, og vi gleder oss veldig til å sette igang med arbeidet. Det er 04. mai og siste året på videregående skole, altså midt i russetiden! Men sånn er det, og vi får bare se frem til at det ikke er lenge igjen av skoleåret.

Jeg og Christina har valgt verkene: "Regn i Hiroshima" og "Fuglane" som hjelpemidler i arbeidet. Vi har også delt inn oppgavene oss i mellom.

Oppgavene jeg skal jobbe med i forhold til Tarjei Vesaas og de verkene vi har valgt er:

1. Presentere den litterære perioden eller forfatteren (biografi)
2. Plassere sjangeren eller forfatteren litteraturhistorisk (epoke)

Oppgavene Christina skal jobbe med i forhold til dette er:
3. Presentere sjangeren eller forfatterskapet
4. Påpeke kjennetegn ved sjangeren eller forfatterskapet med utgangspunkt i en eller flere tekster

Denne siste oppgaven skal vi gjøre sammen etter vi har gjort de andre oppgavene:
5. Vurdere sjangerens eller forfatterens betydning for samtid og ettertid

I dagens første norsktime var vi på biblioteket for å finne stoff til arbeidet. Vi fant en bok der romanen "fuglane" var i, og den het Vesaas' Beste(Gyldendal). Diktet "Regn i Hiroshima" fant vi på nettet. Vi fant også en bok der det står om Tarjei Vesaas: Bruer, Norsk Språk og Litteratur(Aschehoug).

Når gleder vi oss til å sette i gang, og håper at presentasjonen neste mandag(11.05.09) går bra. Det er jo dagen etter russetreffet i Stavanger, så det blir interessant for alle og en hver.

Særemne

Jeg har nå begynt å jobbe med særemne, og jeg må si jeg er veldig fornøyd med oppgaven min. Jeg snakket litt med læreren min, Mette Kjeldsberg, og hun gav meg god hjelp til å utforme oppgaven. Jeg skal som jeg har skrevet under, ta for meg tre bøker:

1. Gunnar Staalesen - "Skriften på veggen"


2. Liza Marklund - "Livstid"


3. Unni Lindell - "Drømmefangeren"



Jeg har valg denne oppgaven:



Hvordan de ulike kriminalforfatterne bruker personkarakateristikken til å rette søkelyset mot skyggesider ved samfunnet. Hvordan underliggende tema kan avdekkes ved outsiderproblematikken.

Kommer med mer siden :)

Litterært program

I norsken jobber vi nå med noe som heter et litterært program. Det vil si at vi har fått i oppgave å velge litteratur etter den siste krigen, som altså var i 1945.

Min gruppe som består av meg selv, Christina, Kaja og Betine har valgt å ha om etterkrigslitteraturen i Norge fra 1945 til 1970. Vi vil ta for oss tre forfattere; Haldis Moren Vesaas, Inger Hagerup og Tarjei Vesaas, og si litt om hvordan de ble påvirket av dette, og hva dette gjorde med diktningen deres. Vi vil også snakke litt om hva etterkrigslitteraturen faktisk er.

Vi har valgt denne oppgaven, fordi vi føler at dette kommer til å bli interessant. Vi føler vi kommer til å lære mer om disse tre forfatterne, og hvordan skrivingen deres ble påvriket av krigen.

Ekspresjonistisk dikt

I dag, altså mandag 1. desember fikk vi i oppgave å lage et ekspresjonistisk dikt om angst og fremmedfølelse. For å skrive litt om hva det er, så er dette kjennetegnene på et slikt dikt:

- Diktet fremstiller en verden slik de opplever den inni seg.

- Diktet projiserer sine følelser på naturen.

- Naturen blir et speilbilde av deres eget sinn.

- Ønsker å formidle sine sterke, indre opplevelser av angst og undergang.

- Alt blir en fremmedfølelse.

KILDER: Norskboka: Grip teksten.

Diktet vi laget var dette:

FANGET

Jeg vet ikke hvor jeg er
i denne verden.
Eller er det en verden?
Jeg vet ikke.

I meg er det en kraftig storm
av angst.
I hjertet er den fanget.
Dunker hardt, hardere.

Jeg vet ikke
vet ingenting.
Om hvem, hva, hvorfor?

Det smerter,
i hele kroppen.
Nåler, nagler.
Borer seg inn, sakte, hardt.

Angsten sitter som en kniv
En kniv i hjertet.
Blodet renner,
en rød dam.

Alene, er det det jeg er?
Jeg vet ikke.
Jeg vet ingenting.

Modernismen 1890 --->

- Ny virkelighet?
- Modernistisk kunst er ofte åpen og mangetydig og overlater mye til leseren.
- Det tradisjonelle blir borte, noe nytt kommer.
- Verbalspråket, forfatternes redskap, bildespråk i maleri og skulpturer og tonespråket i musikken blir nytt. Alt ble sett på med nye øyne hvis man kan si det slik. Modernismen betegner et totalt brudd med alt fra fortiden. Dette fordi den prøver å finne uttrykk for noe som mennesker tidligere i historien ikke har følt eller opplevd.
- Ezra Pound(amerikansk modernistisk lyriker) formulerer modernismen som noe helt nytt, altså «Make it new!».
- Bruddet med det tradisjonelle skapte ofte debatter og oppmerksomhet rundt modernismen.
- Modernismen bryter når det kommer til de litterære sjangrene og også innenfor andre kunstformer:
Eksempler på dette:
Roman: Den modernistiske romanen er opptatt av å beskrive det indre, og indre tilstander. Kronologien blir ofte brutt opp, og det kommer nye former for subjektiv synsvinkel.
Lyrikken: Modernistisk lyrikk bryter med alle gamle normer. Modernismene åpner diktet for alle slags motiver, også fra den konkrete, moderne virkeligheten. Språkbruken er frigjort fra regler, rytme og bildebruken er overraskende. Det ble mer bruk av metaforer.
Dramaet: Modernistisk dramabryter radikalt med realismen i teateret. Opptatt av å beskrive indre sjeltilstander enn av å fremstille sannsynlige handlinger og troverdige personer i en realistisk scenografi. Ønsker å beskrive drømmer, fantasier, minner. Erstatter realismen med symbolikk og forenkling.
Bildekunsten: Det er brudd med det tradisjonelle etterlikningsidealet. Modernistene føler seg ikke lenger bundet til lover om perspektiver og proporsjoner, og de kan bruke sine egne farger. Pablo Picasso(en av modernismens forgrunnsfigurer innenfor maleri og skulptur) sier «Jeg maler formene slik jeg tenker med dem, og ikke slik jeg ser dem». Modernismen arbeider mot det abstrakte og nonfigurative uttrykk.
Filmen: Mer opptatt av sjel og psykologi enn av ytre handling.
Musikken: Modernistisk musikk bryter med melodi og harmoni. Komponistene bryter oså senere med selve tonalitetsprinsippet, altså at musikken ikke lenger er forankret i noen dur- eller molltoneart med en tydelig grunntone.

- Diktere:
Knut Hamsun: (1850-1952). Han får et gjennombrudd med romanen Sult. Han ville fortelle det indre. Det indre i mennesket. Hvis man leser en fortelling i "jeg"- form, så blir man godt kjent med følelsene og det indre i denne personen.

Sigbjørn Obstfelder: (1866-1900). Har skrevet et dikt som heter "Jeg ser". Hyppig brukt når man snakker om modernsimen og nyromantikken. I diktet er det ingen fast struktur, men om man leser det, merker man at det har en rytme og sammenheng. Det har en fast form, men bryter med reglene. I diktet er det er trist stemning. Han kjenner seg ikke trygg og heller ikke helt hjemme. Han føler seg fremmed i verden. De gråblå skyene kan sees på som fabrikkrøky, altså forurensing. Han er i en by. Eksempel på dette er "Jeg ser på de høie huse..".

"Jeg ser"
Jeg ser på den hvide himmel,

jeg ser på de gråblå skyer,

jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.

Dette er altså klodernes hjem.

En regndråbe!

Jeg ser på de høie huse,

jeg ser på de tusende vinduer,

jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.

Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.

Jeg ser på de velklædte herrer,

jeg ser på de smilende damer,

jeg ser på de ludende heste.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser...

Jeg er vist kommet på en feil klode!

Her er så underligt...

August Strindberg: (1849-1912). Svensk romanforfatter og dramatiker. Han representerer "vannskillet mellom det tradisjonelle og det moderne dramaet". Mange mener at han indirekte også har hatt en helt avgjørende innflytelse på utviklingen av modernistisk film.

- Hovedgrunnen for at modernistisk litteratur og kunst bryter med tradisjonell form: Det er store og hyppige endringer innenfor vitenskap, teknologi og medier og den økende globaliseringen på det politiske, økonomiske og kulturelle området har gjort at alle tidligere tiders verdensbilder i sammenlikning må framstå som enkle og avgrensende. Forfattere og kunstnere begynte å bli skeptiske overfor samfunnsutviklingen. Kunstnerne som velger denne formene ser det negative i utviklingen av samfunnet. De har mistet tro på utviklingen og det er for mange skyggesider i dette. Sentrale trekk i kunsten og tekstene: Følelser og tanker kom til syne. Menneskets indre ble viktig å formidle. Det var formbrudd.

Henrik Ibsen

I norsktimen den 17. november fikk vi i oppgave å besvare tre spørsmål om Henrik Ibsen etter først og fremst å ha sett en film om hans liv, oppvekst og familie. De tre spørsmålene er som følger:

- Presenter Henrik Ibsen og plasser ham litteraturhistorisk.

- Gjør greie for ulike fasene i Henrik Ibsens forfatterskap.

- Hva innebærer ”den restrospektive metoden” som kjennetegner Henrik Ibsens dramaer? Bruke gjerne noen eksempler fra Rosmersholm til å vise hvordan metoden er tatt ti bruk.

Jeg skal da besvare disse spørsmålene så godt jeg kan.

SPØRSMÅL 1.

Henrik Ibsen ble født i Skien 20. mars 1828. Faren hans var kjøpmann, men forettningene gikk dårlig, og familien måtte flytte ut av byen. De flyttet til gården Venstøp. Henrik reiste til Grimstad i januar 1844, og begynte der som apotekerlærling. Senere fikk en av tjenestepikene til apotekeren en sønn, som også var sønnen til Ibsen.
Ibsen fikk senere tid til å skrive og også til å lese til eksamen artium. Han ble svært inspirert av latinpensumet, og skrev ut i fra alt dette verket Catilina i 1849.
I 1850 reiste Ibsen til Christiania. Der begynte ha å studere. Han kom i kontakt med andre unge menn som var opptatte av både litteratur og samfunn. En av dem var Aasmund Vinje. Ibsen fikk et av sine skuespill spilt på Christiania Teater. Dette skuespillet het Kæmpehøjen. Dette skjedde i 1850.
Ibsen ble i 1857, forlovet med Suzannah Thoresen, og ble samme året ansatt som kunstnerisk direktør ved Christiania Norske Teater. Suzannah Thoresen og Henrik Ibsen fikk året etter en sønn som de navngav Sigurd. De reiste så til Italia.
I 1867 kom Peer Gynt ut, og etter første opplag, skrev Bjørnstjerne Bjørnson er fantastisk anmeldelse. Men ikke alle likte det like godt. To av den var H. C. Andersen og Camilla Collett. Edvard Grieg får æren om å skrive musikken til Peer Gynt, og i 1875 er musikken ferdig og stykket blir spilt på Christiania Teater i 1876.
Keiser og Galilæer blir utgitt 1873, noe som Ibsen mente var det viktigste dramaet han noen gang har skrevet. Men det var Et dukkehjem som ble oppsatt flest ganger. Dette ble publisert seks år senere. Gengangere ble utgitt 1881 og fikk en stor reaksjon i forhold til andre skuespill Ibsen hadde skrevet. Mange mener det er fristende å se på stykket som fulgte En folkefiende som kom ut i 1882, som et oppgjør med reaksjonene på Gengangere.
I 1891 flyttet Henrik Ibsen og Suzannah Thoresen tilbake til Kristiania. Der ble de boende til de døde. Ibsen i 1906 og Thoresen i 1914.

SPØRSMÅL 2.

De skiftende faser i Ibsens livsverk faller stort sett sammen med den vanlige periodedelingen i nordisk og europeisk litteraturhistorie, fra senromantikk og poetisk realisme gjennom realisme og naturalisme til nyromantikk og symbolisme. Men de romantiske trekkene er likevel tydelige gjennom hele forfatterskapet, både hans grensesprengende individualisme og hans estetisisme stammer fra romantikken.

Man kan si at Ibsens diktning foregår i tre faser. Nedenfor har jeg tatt og samlet noen av hans verk under hver fase.

- Historiske dramaer, idé-dramaer (prøver ut en idé, en tanke til ytterste konsekvens) og dikt. Han er under påvirkning av nasjonalromantikken:
Kongsemnerne
Brand
Per Gynt
Keiser og Galileer

- Borgerlige samtidsdramaer. Realistiske dramaer:
Et dukkehjem
Gengangere
En folkefiende

Retrospektiv teknikk ved å la fortiden bli avdekket gradvis, etter hvert som handlingen utviklet seg. Fortidens synder og feil er gjengangerne som ødelegger forhold mellom menneskene i nåtiden.

- Psykologiske dramaer (mer opptatt av enkeltmennesket enn samfunnet rundt)
Villanden (symbol på det skaddeskutte mennesket)
Fruen fra havet

Man sier også at Villanden innleder den symbolske fasen i Ibsens diktning.

SPØRSMÅL 3.

Den retrospektive metoden som Henrik Ibsen bruker i dramaene sine innebærer at han ruller opp for tilskuerne gjennom gjennom den dialogen som fant sted på scenen. På denne måten unngikk han å benytte kunstige metoder for å informere publikum om det som hadde skjedd tidligere.
Denne teknikken går altså ut på at de avgjørende handlingene allerede har skjedd, og spenningen i nåtiden er knyttet til noe som har skjedd i fortiden. Det er altså fortiden som driver kraften frem i stykkene. Handlingen drives fremover av noe som har skjedd i fortiden, og det hele glir sammen til et dramatisk klimaks der det ikke finnes noen vei tilbake.
Ibsen bruker denne teknikken for første gang i Samfundets støtter fra 1877.


KILDER:
http://www.nb.no/tilgjengelig/OmIbsen/biografi/
http://www.ibsen.net/index.gan?id=11127857&subid=0
http://brynevgs.wikispaces.com/Realismen
http://64.233.183.104/search?q=cache:AVSze3VEvkoJ:www.deichmanske-bibliotek.oslo.kommune.no/litteratur/ibsen_2006/forfatterskapet/+%22Den+retrospektive+metoden%22%2BHenrik+Ibsen&hl=no&ct=clnk&cd=2&gl=no
http://www.studenttorget.no/index.php?artikkelid=624

Alexander Kielland

Alexander Lange Kielland ble født i Stavanger 18. februar 1849. Han tilhørte en stor handelsfamilie, og han vokste opp i en velstående familie. Han gikk som gutt på Stavanger Katedralskole, og han var skoleflink. Men likevel likte han seg ikke. Senere da han ble eldre, tok han et oppgjør med skolens undersvisningsmetoder og også skolen selv. Han utdannet seg til jurist og han begynte å lese mye. Han tenkte ofte og satt også ofte å filosoferte. På slutten av 1870 debuterte han som forfatter. Han skrev ofte realistiske romaner, og passer da derfor inn når vi snakker om det moderne gjennombrudd. Hans romaner foregår ofte i Stavanger. Kielland regnes som en av de fire store dikterne i Norge.

Noen av tekstene han skrev var: Novelletter i 1879, To Novelletter fra Danmark i 1882, Gift i 1883, Sne i 1886 og Jacob i 1891.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Kielland

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/alexander.htm

http://www.barum.folkebibl.no/voksenavd/kielland.html