Modernismen 1890 --->

- Ny virkelighet?
- Modernistisk kunst er ofte åpen og mangetydig og overlater mye til leseren.
- Det tradisjonelle blir borte, noe nytt kommer.
- Verbalspråket, forfatternes redskap, bildespråk i maleri og skulpturer og tonespråket i musikken blir nytt. Alt ble sett på med nye øyne hvis man kan si det slik. Modernismen betegner et totalt brudd med alt fra fortiden. Dette fordi den prøver å finne uttrykk for noe som mennesker tidligere i historien ikke har følt eller opplevd.
- Ezra Pound(amerikansk modernistisk lyriker) formulerer modernismen som noe helt nytt, altså «Make it new!».
- Bruddet med det tradisjonelle skapte ofte debatter og oppmerksomhet rundt modernismen.
- Modernismen bryter når det kommer til de litterære sjangrene og også innenfor andre kunstformer:
Eksempler på dette:
Roman: Den modernistiske romanen er opptatt av å beskrive det indre, og indre tilstander. Kronologien blir ofte brutt opp, og det kommer nye former for subjektiv synsvinkel.
Lyrikken: Modernistisk lyrikk bryter med alle gamle normer. Modernismene åpner diktet for alle slags motiver, også fra den konkrete, moderne virkeligheten. Språkbruken er frigjort fra regler, rytme og bildebruken er overraskende. Det ble mer bruk av metaforer.
Dramaet: Modernistisk dramabryter radikalt med realismen i teateret. Opptatt av å beskrive indre sjeltilstander enn av å fremstille sannsynlige handlinger og troverdige personer i en realistisk scenografi. Ønsker å beskrive drømmer, fantasier, minner. Erstatter realismen med symbolikk og forenkling.
Bildekunsten: Det er brudd med det tradisjonelle etterlikningsidealet. Modernistene føler seg ikke lenger bundet til lover om perspektiver og proporsjoner, og de kan bruke sine egne farger. Pablo Picasso(en av modernismens forgrunnsfigurer innenfor maleri og skulptur) sier «Jeg maler formene slik jeg tenker med dem, og ikke slik jeg ser dem». Modernismen arbeider mot det abstrakte og nonfigurative uttrykk.
Filmen: Mer opptatt av sjel og psykologi enn av ytre handling.
Musikken: Modernistisk musikk bryter med melodi og harmoni. Komponistene bryter oså senere med selve tonalitetsprinsippet, altså at musikken ikke lenger er forankret i noen dur- eller molltoneart med en tydelig grunntone.

- Diktere:
Knut Hamsun: (1850-1952). Han får et gjennombrudd med romanen Sult. Han ville fortelle det indre. Det indre i mennesket. Hvis man leser en fortelling i "jeg"- form, så blir man godt kjent med følelsene og det indre i denne personen.

Sigbjørn Obstfelder: (1866-1900). Har skrevet et dikt som heter "Jeg ser". Hyppig brukt når man snakker om modernsimen og nyromantikken. I diktet er det ingen fast struktur, men om man leser det, merker man at det har en rytme og sammenheng. Det har en fast form, men bryter med reglene. I diktet er det er trist stemning. Han kjenner seg ikke trygg og heller ikke helt hjemme. Han føler seg fremmed i verden. De gråblå skyene kan sees på som fabrikkrøky, altså forurensing. Han er i en by. Eksempel på dette er "Jeg ser på de høie huse..".

"Jeg ser"
Jeg ser på den hvide himmel,

jeg ser på de gråblå skyer,

jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.

Dette er altså klodernes hjem.

En regndråbe!

Jeg ser på de høie huse,

jeg ser på de tusende vinduer,

jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.

Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.

Jeg ser på de velklædte herrer,

jeg ser på de smilende damer,

jeg ser på de ludende heste.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser...

Jeg er vist kommet på en feil klode!

Her er så underligt...

August Strindberg: (1849-1912). Svensk romanforfatter og dramatiker. Han representerer "vannskillet mellom det tradisjonelle og det moderne dramaet". Mange mener at han indirekte også har hatt en helt avgjørende innflytelse på utviklingen av modernistisk film.

- Hovedgrunnen for at modernistisk litteratur og kunst bryter med tradisjonell form: Det er store og hyppige endringer innenfor vitenskap, teknologi og medier og den økende globaliseringen på det politiske, økonomiske og kulturelle området har gjort at alle tidligere tiders verdensbilder i sammenlikning må framstå som enkle og avgrensende. Forfattere og kunstnere begynte å bli skeptiske overfor samfunnsutviklingen. Kunstnerne som velger denne formene ser det negative i utviklingen av samfunnet. De har mistet tro på utviklingen og det er for mange skyggesider i dette. Sentrale trekk i kunsten og tekstene: Følelser og tanker kom til syne. Menneskets indre ble viktig å formidle. Det var formbrudd.