Vi skal som alle andre tredjeklassinger ha særemne på skolen. Jeg er fortsatt litt usikker på hva jeg skal skrive om, men jeg har noen ideer:
Jeg skal ta for meg tre forskjellige krimromaner, alle fra forskjellige fortattere. Forfatterne er Liza Marklund, Gunnar Staalese
n og Unni Lindell. Jeg synes alle tre er kjempeflinke når det gjelder å få frem spenningen, så derfor har jeg valgt disse. Jeg har tenkt til å ta en bok av hver forfatter, og sette meg inn i hvordan hver av dem 
skriver og formidler fortellingen. Jeg skal på en måte sammenligne alle tre krimforfatterene, se på hva slags virkemidler hver av dem bruker for å få frem en spennende historie. Liza Marklund er svenk, så derfor hadde det vært morsomt å finne ut om hun har andre virkemidler og skrivemetoder, enn de norske fortafferene Unni Lindell og Gunnar Staalesen. Men som sagt er jeg fortsatt usikker, og trenger enda litt tid til å tenke på. Kommer tilbake om ikke så lenge, og forteller om det jeg har funnet ut at jeg skal skrive om:) 
Vi skal ha en språkdebatt på skolen, og jeg skal være Arne Garborg. Garborg står ved Ivar Aasen sin side, og er for et nytt skriftspråk som baserer seg på de norsk dialektene.
1. Mitt syn på hvordan vi får et norsk språk: Vi får et norsk språk ved å basere oss på de norske dialektene. Det blir ikke norsk hvis vi skal fornorske det danske skriftspråket. Vi vil få frem følelsen av det norske, ved at vi bruker de norske dialektene og baserer oss på disse. Det er ikke vits i å gå sakte frem, slik som Knud Knudsen vil, men finne frem til et eget skriftspråk så fort som mulig, slik som Ivar Aasen vil. Slik får vi et eget norsk skriftspråk som vil få frem nasjonalfølelsen.
2. Hvilke momenter forsvarer dette synet: Vi får et helt eget språk, ikke noe som baserer seg på dansken, men på de norske dialektene. Vi får frem nasjonalfølelsen enda mer, siden vi bare bruker dialektene i Norge. Jeg, som Arne Garborg vil kunne bruke det nye språket med en gang i mine verk, fordi Ivar Aasen vil gå fort frem, og finne frem til en eget norsk skriftspråk med en gang, slik at vi kan bruke det med det samme. Jeg trenger et norsk språk, slik at verkene mine blir så norske som mulig.
3. Hvilke motargumenter: Knud Knudsen vil fornorske det danske skriftspråket. Han vil ikke gå fort fram, men arbeide med det litt etter litt. Vi får ikke et eget språk ved å basere oss på det danske språket. Vi vil ha et norsk språk, ikke noe som ligner på dansk. Vi vil ta ibruk dialektene i Norge, og slik vil vi få et helt nytt språk, altså ikke noe som baserer seg på et språk fra et annet land. Jeg som Arne Garborg vil igjen benytte det nye språket i mine verk, og jeg vil ha et språk som får fram nasjonnalfølelsen. Aasen har kommet frem til to verk med sin granskning: "Det norske folkesprogs Grammatik" og "Ordbog over det norske folkesprog". Dette sier jo litt om hvor viktig dette er for Aasen. Han vil skape et nytt språk med det samme, og ikke arbeide med det litt etter litt. Han vil at Norge skal få sitt eget språk, som baserer seg på det norske, altså dialektene.
4. Hvilke argumenter vil jeg "angripe" mine motstandere med: Knud Knudsen vil ikke gå fort fram, det vil si at vi ikke får et eget språk med det samme. Dette gjør at jeg ikke kan ta i bruk det nye språket i mine verk, noe jeg brenner for. Vi vil ikke ha et språk som baserer seg på dansk, men på de norske dialektene. Hvis vi skal få frem nasjonalfølelsen, kan vi ikke bare basere oss på det danske, fordi da blir ikke språket vårt eget. Vi må ta i bruk dialektene og jobbe derifra. Det er den eneste måten vi skal få et eget språk her i Norge.
n og Unni Lindell. Jeg synes alle tre er kjempeflinke når det gjelder å få frem spenningen, så derfor har jeg valgt disse. Jeg har tenkt til å ta en bok av hver forfatter, og sette meg inn i hvordan hver av dem 
skriver og formidler fortellingen. Jeg skal på en måte sammenligne alle tre krimforfatterene, se på hva slags virkemidler hver av dem bruker for å få frem en spennende historie. Liza Marklund er svenk, så derfor hadde det vært morsomt å finne ut om hun har andre virkemidler og skrivemetoder, enn de norske fortafferene Unni Lindell og Gunnar Staalesen. Men som sagt er jeg fortsatt usikker, og trenger enda litt tid til å tenke på. Kommer tilbake om ikke så lenge, og forteller om det jeg har funnet ut at jeg skal skrive om:) 
