Henrik Ibsen

I norsktimen den 17. november fikk vi i oppgave å besvare tre spørsmål om Henrik Ibsen etter først og fremst å ha sett en film om hans liv, oppvekst og familie. De tre spørsmålene er som følger:

- Presenter Henrik Ibsen og plasser ham litteraturhistorisk.

- Gjør greie for ulike fasene i Henrik Ibsens forfatterskap.

- Hva innebærer ”den restrospektive metoden” som kjennetegner Henrik Ibsens dramaer? Bruke gjerne noen eksempler fra Rosmersholm til å vise hvordan metoden er tatt ti bruk.

Jeg skal da besvare disse spørsmålene så godt jeg kan.

SPØRSMÅL 1.

Henrik Ibsen ble født i Skien 20. mars 1828. Faren hans var kjøpmann, men forettningene gikk dårlig, og familien måtte flytte ut av byen. De flyttet til gården Venstøp. Henrik reiste til Grimstad i januar 1844, og begynte der som apotekerlærling. Senere fikk en av tjenestepikene til apotekeren en sønn, som også var sønnen til Ibsen.
Ibsen fikk senere tid til å skrive og også til å lese til eksamen artium. Han ble svært inspirert av latinpensumet, og skrev ut i fra alt dette verket Catilina i 1849.
I 1850 reiste Ibsen til Christiania. Der begynte ha å studere. Han kom i kontakt med andre unge menn som var opptatte av både litteratur og samfunn. En av dem var Aasmund Vinje. Ibsen fikk et av sine skuespill spilt på Christiania Teater. Dette skuespillet het Kæmpehøjen. Dette skjedde i 1850.
Ibsen ble i 1857, forlovet med Suzannah Thoresen, og ble samme året ansatt som kunstnerisk direktør ved Christiania Norske Teater. Suzannah Thoresen og Henrik Ibsen fikk året etter en sønn som de navngav Sigurd. De reiste så til Italia.
I 1867 kom Peer Gynt ut, og etter første opplag, skrev Bjørnstjerne Bjørnson er fantastisk anmeldelse. Men ikke alle likte det like godt. To av den var H. C. Andersen og Camilla Collett. Edvard Grieg får æren om å skrive musikken til Peer Gynt, og i 1875 er musikken ferdig og stykket blir spilt på Christiania Teater i 1876.
Keiser og Galilæer blir utgitt 1873, noe som Ibsen mente var det viktigste dramaet han noen gang har skrevet. Men det var Et dukkehjem som ble oppsatt flest ganger. Dette ble publisert seks år senere. Gengangere ble utgitt 1881 og fikk en stor reaksjon i forhold til andre skuespill Ibsen hadde skrevet. Mange mener det er fristende å se på stykket som fulgte En folkefiende som kom ut i 1882, som et oppgjør med reaksjonene på Gengangere.
I 1891 flyttet Henrik Ibsen og Suzannah Thoresen tilbake til Kristiania. Der ble de boende til de døde. Ibsen i 1906 og Thoresen i 1914.

SPØRSMÅL 2.

De skiftende faser i Ibsens livsverk faller stort sett sammen med den vanlige periodedelingen i nordisk og europeisk litteraturhistorie, fra senromantikk og poetisk realisme gjennom realisme og naturalisme til nyromantikk og symbolisme. Men de romantiske trekkene er likevel tydelige gjennom hele forfatterskapet, både hans grensesprengende individualisme og hans estetisisme stammer fra romantikken.

Man kan si at Ibsens diktning foregår i tre faser. Nedenfor har jeg tatt og samlet noen av hans verk under hver fase.

- Historiske dramaer, idé-dramaer (prøver ut en idé, en tanke til ytterste konsekvens) og dikt. Han er under påvirkning av nasjonalromantikken:
Kongsemnerne
Brand
Per Gynt
Keiser og Galileer

- Borgerlige samtidsdramaer. Realistiske dramaer:
Et dukkehjem
Gengangere
En folkefiende

Retrospektiv teknikk ved å la fortiden bli avdekket gradvis, etter hvert som handlingen utviklet seg. Fortidens synder og feil er gjengangerne som ødelegger forhold mellom menneskene i nåtiden.

- Psykologiske dramaer (mer opptatt av enkeltmennesket enn samfunnet rundt)
Villanden (symbol på det skaddeskutte mennesket)
Fruen fra havet

Man sier også at Villanden innleder den symbolske fasen i Ibsens diktning.

SPØRSMÅL 3.

Den retrospektive metoden som Henrik Ibsen bruker i dramaene sine innebærer at han ruller opp for tilskuerne gjennom gjennom den dialogen som fant sted på scenen. På denne måten unngikk han å benytte kunstige metoder for å informere publikum om det som hadde skjedd tidligere.
Denne teknikken går altså ut på at de avgjørende handlingene allerede har skjedd, og spenningen i nåtiden er knyttet til noe som har skjedd i fortiden. Det er altså fortiden som driver kraften frem i stykkene. Handlingen drives fremover av noe som har skjedd i fortiden, og det hele glir sammen til et dramatisk klimaks der det ikke finnes noen vei tilbake.
Ibsen bruker denne teknikken for første gang i Samfundets støtter fra 1877.


KILDER:
http://www.nb.no/tilgjengelig/OmIbsen/biografi/
http://www.ibsen.net/index.gan?id=11127857&subid=0
http://brynevgs.wikispaces.com/Realismen
http://64.233.183.104/search?q=cache:AVSze3VEvkoJ:www.deichmanske-bibliotek.oslo.kommune.no/litteratur/ibsen_2006/forfatterskapet/+%22Den+retrospektive+metoden%22%2BHenrik+Ibsen&hl=no&ct=clnk&cd=2&gl=no
http://www.studenttorget.no/index.php?artikkelid=624