Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson ble født 8. desember1832 på Kvikne nord for Tynset. Det er han som setter i gang det moderne gjennombruddet, og hadde en enorm betydning for de andre forfattere. Han hjalp dem med alt, både penger, litterære råd og han støttet opp, og hadde en enorm kraft når det kom til den litterære verden. Han var en enorm kraft i samfunnet, og var også samfunnsengasjert. Han var språkmann, og var sentral i etableringen av partiet venstre. Han meldte seg ut av statskirken fordi han hadde et negativt syn på religion. Han ble hatet og elsket, men mest elsket av de store massene. Dette så man tydelig når han døde 26. april 1910 i Paris. Der ble han hentet av den norske stat, i et panserskip. Det var tusen på tusen som gikk til kisten for å si ha det. Det var flere tusen som var med i begravelsen. Han var det vi kalte en landsfader.
Vi sier at det er han som tar opp arven etter Wergeland. I likhet med mange andre, så kom han ikke fra et fattig hjem, og heller ikke fra et rikt, men var sånn midt i mellom. Han var født i Østerdalen, og familien flyttet til Romsdal. Han gikk på skole i molde, og dette likte han veldig dårlig. Han var den man kaller tidenes taler i Norge. Han havnet i Heltbergs gymnas. Dette var for de som ikke klarte å betale for seg på latinskolen. Her traff han Henrik Ibsen og Jonas Lie, og han gjorde det ikke veldig bra her heller. Han strøk i matematikk. Han visste tidlig at han ville bli dikter, og han har bevist i ettertiden at det var det han skulle være.
I en periode(nasjonalromantikken) skrev han stykker som het Kong Sverre også videre. Men etterhvert er det slik at disse trendene fra kontinentene svinger inn. Han begynner å skrive bondefortellingene. Han skriver først disse historiske skuespillene, hvor kongene er temaene, og så begynte han å skrive om bøndene. Han tar ting opp i disse bondefortellingene, og brukte også talemålet til bøndene til å fornorske ord og uttrykk. Det var aldri blitt skrevet om denne bondestanden før. Disse ble veldig populære, og fortsatte og skrive både bondefortellinger og historiske skuespill videre. Han var en utrolig fargerik person, veldig utadvendt. Han fikk kritikk og ros, og når han går inn i en ny skrivemåte, så får han mye kritikk for det. Men Bjørnson var stø på ryggen og lot ikke dette komme i veien for han. Han levde ganske hardt.