Realismen

Det er strømninger i Europa som er veldig sterke, og det viser seg i litteratur, bildekunst og musikk.
Gustav Courbet kom til å spille en stor rolle for norske malere. Seinbukken som han har malt har fokus på en sosial klasse som ikke har vært så mye med som hovedmotiv før i tiden. Hva gjør de på bildet: Jo, de jobber. Det er ikke noe fin-maling som er brukt i maleriet. Det er virkeligheten som blir vist. Eller ihvertfall tilnærmet virkelighet. Et av prinsippene i realismen var at man ville beskrive virkeligheten.
Erik Werenskiold- en bondebegravelse: Et kjent bilde. Her er det også virkelighet som blir vist. Ikke så fin maling er brukt.
Det moderne gjennombruddet i Norge kjedde i ca. 1850, og var preget av tre personer: Charles Darwin, Karl Marx, John Stuart Mill(opptatt av kvinner). Alle har fått en stor betydning for det moderne gjennombrudd.
Tankene strømmer mot oss. Hva er det som skjer?:
Jo det skjer en industrialisering. Byene vokser. Det vokser frem nye klasser. Altså arbeiderklassen og borgerskap som drev med handel. Handel øker også voldsomt i denne perioden.
Det er oppgangstider for Norge, og det blir et skarpere klasseskille.
Det kom nye kommunikasjoner. Veier ble bygget, det kom jernbane, og den ble utviklet. Det ble også utviklet dampskip som kunne gå i rute.
I 1860 så ble det bestemt at alle barn skulle gå på skole. Alle barn lærer å lese. I denne perioden blir det slik at også mange bøker, aviser og tidsskrifter blir gitt ut. Flere og flere kan lese, og flere og flere leser.
Det var verken TV ellerInternett på den tiden, så man leste mye.
På 1800-tallet var det 1 million innbyggere i Norge, og på slutten var vi oppe i 2,2 millioner. 400 000 emigrerte. Det var altså en betydelig vekst.
Det var oppgang og optimisme, men det er også skyggesider på denne tiden.
Fattigdommen oppstod. Den nye arbeiderklassen prøvde å skaffe penger.
Det var også maktmisbruk nå det kom til arbeidsforhold(forhold i fabrikkene), barn som jobbet og kvinner var undertrykt. Det var en sammenheng mellom de nye klassene.
I 1875 kom det et høydepunkt for den kritiske realismen. Bildet Kampen for tilværelsen viser oss en mat-kø, der kvinner er desperate etter å få tak i mat til barna sine.
Når det gjelder litteraturen var den også på sin gullalder, og dette i Europa generelt. Balzac er en av de mest kjente når det kommer til denne type litteratur, og hans mest kjente roman heter Far Goriot. Han er en av de som finpusset på romansjangeren.
En annen som fikk stor betydning- Emilie Zola. Han var mest kjent for sitt engasjement for det åpne brevet i Dreyfus saken.
Charles Dickens var en romanforfatter.
Dostojevskij var en russisk forfatter. Han går inn på å undersøke menneskets psyologi.
Fra 1870 til 1890 var det en kritisk realisme. Alle forfatterne var opptatt av ytre vikelighet, de stilte seg kritisk til det de observerte. De skulle avsløre nød ,undertrykking og urettferdighet. De skilte seg på mange måter. Innholdmessig så de ulikt på individet til å gjøre noe med situasjonen de hadde kommet opp i.
Realistene var optimistiske. De mente at mennesket har fri vilje og kan ta ansvar.
Naturalistene var pessimistiske. De mente at mennesket var et produkt av arv og miljø.
Realismen i Norge var forberedt av Georg Brandes som var en dansk litteraturkritiker.
I 1875 braker det løs. En fallit(konkurs) ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, og her går han løs på dårlig forretningsmoral. Det var det første verket i Norge hvor problemer blir satt.
Relistiske forfattere: poetisk realisme- Camilla Collett. Hun skrev i 1855 Amtmandens Døtre. Hun var opptatt av arrangerte ekteskap, og kvinnens stilling i samfunnet.
Realisme- Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen og Alexander Kielland.
Naturalistiske dikterne ville skille urettferdighet og nød. Dette var Amalie Skram, Jonas Lie og Arne Garborg.