Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson ble født 8. desember1832 på Kvikne nord for Tynset. Det er han som setter i gang det moderne gjennombruddet, og hadde en enorm betydning for de andre forfattere. Han hjalp dem med alt, både penger, litterære råd og han støttet opp, og hadde en enorm kraft når det kom til den litterære verden. Han var en enorm kraft i samfunnet, og var også samfunnsengasjert. Han var språkmann, og var sentral i etableringen av partiet venstre. Han meldte seg ut av statskirken fordi han hadde et negativt syn på religion. Han ble hatet og elsket, men mest elsket av de store massene. Dette så man tydelig når han døde 26. april 1910 i Paris. Der ble han hentet av den norske stat, i et panserskip. Det var tusen på tusen som gikk til kisten for å si ha det. Det var flere tusen som var med i begravelsen. Han var det vi kalte en landsfader.
Vi sier at det er han som tar opp arven etter Wergeland. I likhet med mange andre, så kom han ikke fra et fattig hjem, og heller ikke fra et rikt, men var sånn midt i mellom. Han var født i Østerdalen, og familien flyttet til Romsdal. Han gikk på skole i molde, og dette likte han veldig dårlig. Han var den man kaller tidenes taler i Norge. Han havnet i Heltbergs gymnas. Dette var for de som ikke klarte å betale for seg på latinskolen. Her traff han Henrik Ibsen og Jonas Lie, og han gjorde det ikke veldig bra her heller. Han strøk i matematikk. Han visste tidlig at han ville bli dikter, og han har bevist i ettertiden at det var det han skulle være.
I en periode(nasjonalromantikken) skrev han stykker som het Kong Sverre også videre. Men etterhvert er det slik at disse trendene fra kontinentene svinger inn. Han begynner å skrive bondefortellingene. Han skriver først disse historiske skuespillene, hvor kongene er temaene, og så begynte han å skrive om bøndene. Han tar ting opp i disse bondefortellingene, og brukte også talemålet til bøndene til å fornorske ord og uttrykk. Det var aldri blitt skrevet om denne bondestanden før. Disse ble veldig populære, og fortsatte og skrive både bondefortellinger og historiske skuespill videre. Han var en utrolig fargerik person, veldig utadvendt. Han fikk kritikk og ros, og når han går inn i en ny skrivemåte, så får han mye kritikk for det. Men Bjørnson var stø på ryggen og lot ikke dette komme i veien for han. Han levde ganske hardt.

Realismen

Det er strømninger i Europa som er veldig sterke, og det viser seg i litteratur, bildekunst og musikk.
Gustav Courbet kom til å spille en stor rolle for norske malere. Seinbukken som han har malt har fokus på en sosial klasse som ikke har vært så mye med som hovedmotiv før i tiden. Hva gjør de på bildet: Jo, de jobber. Det er ikke noe fin-maling som er brukt i maleriet. Det er virkeligheten som blir vist. Eller ihvertfall tilnærmet virkelighet. Et av prinsippene i realismen var at man ville beskrive virkeligheten.
Erik Werenskiold- en bondebegravelse: Et kjent bilde. Her er det også virkelighet som blir vist. Ikke så fin maling er brukt.
Det moderne gjennombruddet i Norge kjedde i ca. 1850, og var preget av tre personer: Charles Darwin, Karl Marx, John Stuart Mill(opptatt av kvinner). Alle har fått en stor betydning for det moderne gjennombrudd.
Tankene strømmer mot oss. Hva er det som skjer?:
Jo det skjer en industrialisering. Byene vokser. Det vokser frem nye klasser. Altså arbeiderklassen og borgerskap som drev med handel. Handel øker også voldsomt i denne perioden.
Det er oppgangstider for Norge, og det blir et skarpere klasseskille.
Det kom nye kommunikasjoner. Veier ble bygget, det kom jernbane, og den ble utviklet. Det ble også utviklet dampskip som kunne gå i rute.
I 1860 så ble det bestemt at alle barn skulle gå på skole. Alle barn lærer å lese. I denne perioden blir det slik at også mange bøker, aviser og tidsskrifter blir gitt ut. Flere og flere kan lese, og flere og flere leser.
Det var verken TV ellerInternett på den tiden, så man leste mye.
På 1800-tallet var det 1 million innbyggere i Norge, og på slutten var vi oppe i 2,2 millioner. 400 000 emigrerte. Det var altså en betydelig vekst.
Det var oppgang og optimisme, men det er også skyggesider på denne tiden.
Fattigdommen oppstod. Den nye arbeiderklassen prøvde å skaffe penger.
Det var også maktmisbruk nå det kom til arbeidsforhold(forhold i fabrikkene), barn som jobbet og kvinner var undertrykt. Det var en sammenheng mellom de nye klassene.
I 1875 kom det et høydepunkt for den kritiske realismen. Bildet Kampen for tilværelsen viser oss en mat-kø, der kvinner er desperate etter å få tak i mat til barna sine.
Når det gjelder litteraturen var den også på sin gullalder, og dette i Europa generelt. Balzac er en av de mest kjente når det kommer til denne type litteratur, og hans mest kjente roman heter Far Goriot. Han er en av de som finpusset på romansjangeren.
En annen som fikk stor betydning- Emilie Zola. Han var mest kjent for sitt engasjement for det åpne brevet i Dreyfus saken.
Charles Dickens var en romanforfatter.
Dostojevskij var en russisk forfatter. Han går inn på å undersøke menneskets psyologi.
Fra 1870 til 1890 var det en kritisk realisme. Alle forfatterne var opptatt av ytre vikelighet, de stilte seg kritisk til det de observerte. De skulle avsløre nød ,undertrykking og urettferdighet. De skilte seg på mange måter. Innholdmessig så de ulikt på individet til å gjøre noe med situasjonen de hadde kommet opp i.
Realistene var optimistiske. De mente at mennesket har fri vilje og kan ta ansvar.
Naturalistene var pessimistiske. De mente at mennesket var et produkt av arv og miljø.
Realismen i Norge var forberedt av Georg Brandes som var en dansk litteraturkritiker.
I 1875 braker det løs. En fallit(konkurs) ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, og her går han løs på dårlig forretningsmoral. Det var det første verket i Norge hvor problemer blir satt.
Relistiske forfattere: poetisk realisme- Camilla Collett. Hun skrev i 1855 Amtmandens Døtre. Hun var opptatt av arrangerte ekteskap, og kvinnens stilling i samfunnet.
Realisme- Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen og Alexander Kielland.
Naturalistiske dikterne ville skille urettferdighet og nød. Dette var Amalie Skram, Jonas Lie og Arne Garborg.

Det moderne prosjektet

Når det kommer til ideer til det moderne prosjektet er det mange personer som har bidratt mye til akkurat dette. Hvem var det som mente at Gud var den eneste skaper, men som ikke viste seg eller styrte verden og menneskene? Hvem var det som kom med sitatet "tilbake til naturen"? Og hvem var det som fant opp det fantastiske leksikonet Encyklopedia?
Jeg skal ta for meg dette, og skrive litt om hva menneskene under hadde å si for det moderne prosjektet:

- John Lock
- Jean-Jacque Rousseau
- Francois Voltaire
- Denis Diderot
- Ludvig Holberg
- Henrik Wergeland
- Charles Darwin

John Locke var en engelsk filosof og er en av de som først formet ideene bak det moderne prosjektet. I sitt sitat over fra essay om menneskeforstanden tar Locke opp noen grunnleggende spørsmål, altså spørsmål som: hvordan får mennesket ideer og tanker? Hvordan får mennesket kunnskaper? Og hva er grensene for det mennesket kan fatte og ha kunnskaper om? Disse spøsmålene svarer Locke med at alle våre ideer kommer fra erfaringen, altså gjennom sansene. Han mente at mennesket er et ubeskrevet blad, eller en tabula rasa(tom tavle). Barn blir ikke født med ideer eller teorier, men får det altså gjennom oppveksten ved blant annet erfaringer og sanser og bearbeider disse. Empirisme kalles teorien om at alle kunnskaper må bygge på erfaring og sansning. Flere utviklet denne empirismen videre. John Locke ga ut bøker om styresett og om toleranse. Å sikre den enkeltes rettigheter var statens viktigste oppgave mente Locke. Folk har rett til å kaste styret om dette ikke skjer.


Jean-Jacque Rousseau var forfatter, filosof og samfunnskritiker. Han er en mann som æres for å ha gitt ut ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen. Han fikk innflytelse og styrke, og Rousseau mente at jorda bør deles av alle. «Tilbake til naturen» er det mest kjente sitatet som er tillagt Rousseau. Han mente at den beste tilværelsen var en naturtilstand som menneskene hadde forlatt. Påstanden hans om at menneskene levde et kunstig liv, var preget av materialisme og egoisme mente han var ført frem av vitenskap og kultur, altså den moderne sivilisasjonen. Rousseau ga ut to bøker som hadde stor betydning for det vestlige åndsliv; Samfunnspakten og Émilie. I samfunnspakten foreslår han et samfunn der individuelle hensyn må vike for fellesskapet, altså det han kaller allmennviljen. Allmennviljen skal sikre at alle individer har frihet. Vi kan si at folkeviljen har mest makt, og dette kan vi kalle folkesuvereniteten. Émilie er er fortelling som viser til sosialisering og oppdragelse. Han mente at barn ikke er små voksne, har en egenart fra naturens side som samfunnet ikke må ødelegge. Han mente også at barna ikke skal sitte på skolebenken og heller ikke pådyttes kunnskaper. Dette fordi barn helt på egen hånd klarer å undre og stille spørsmål selv, og altså lære av dette. Rousseau fant opp en teori som sa at gutter og jenter ikke trenger samme utdanning. Jenter skulle drive med håndarbeid, de skulle være milde, lydige og tålmodige. Den kvinnelige naturen er annerledes enn mennenes, og oppdragelsen skal legges vekt på ifra dette.


Francois Voltaire var en person som ble lagt merke til først og fremst gjennom sin skrivevirksomhet. Han kritiserte det franske samfunnet, og gikk til angrep på maktmisbruk, dobbeltmoral, hykleri og urettferdighet. Han angrep også kirken. Han grunnla deismen, og var selv en deist, som vil si at han mente det fantes en Gud som hadde skapt alt, men som ikke styrer eller viser seg for menneskene. Mennesket har større frihet til å styre sitt eget liv og til å endre på verden.




Denis Diderot var hoved redaktøren for leksikonet Encyklopedia. Dette leksikonet bestod av hele 35 bind, og alle artiklene var ordnet alfabetisk etter hverandre. Dette leksikonet hadde flere bidragsytere, og for å nevne noen av de var dette blant annet Voltaire og Rousseau. Innholdet i dette leksikonet var preget av moderne ideer og tanker, altså vitenskapelige tenkemåter og kritiske holdninger. Denne «boka» på 35 bind kom først ut i Frankrike og senere England.


Ludvig Holberg var Nordens største forfatter på 1700-tallet. Holberg brukte den fantastiske reisen i fortellinger som på en indirekte måte var et kritisk syn på sitt eget samfunn. Han tok i bruk ironi og satiriske fortellinger som han skrev i diktform, slik som for eksempel diktet hans Peder Paars(1719-1720). Han brukte fantasi og parodi for å få frem den egentlige sannhet om samfunnet. I for eksempel Potu er innbyggerne trær. Der hersker det frihet, kvinner og menn er likestilt, og det finnes ingen adel. Noe av hans verk ble forsøkt stoppes på grunn av sensuren. Holberg var kritisk til en skole der barn skulle pugge religiøse forklaringer de ikke kunne forstå. Han mente de bare skulle lære seg de nyttige fagene slik som fagene språk, geografi og historie. Han startet senere et universitet der man kunne studere moderne fag som politikk og samfunnsfag.


Henrik Wergeland var Norges mest betydeligste dikter i den romantiske perioden, og mente verden gikk for sakte fremover. Han kjempet kampen for religionsfrihet og toleranse i opplysningstidens ånd. Wergeland var en del av venstreromantikken, rettere sagt den radikale romantikken. Dette var den romantikken som var inspirert av den franske revolusjonen, og som ønsket frigjøring for både mennesker og nasjoner. Han arbeidet også som folkeopplyser, og jobbet for å skape folkebiblioteker. Han var den første i Norge som brukte ordet arbeiderklasse, da han i 1940-årene ga ut bladet «Arbeiderklassen».


Charles Darwin ga ut boka «om artenes opprinnelse» i 1859. Hans studier viste at mennesker og dyr har endret seg gjennom mange millioner av år, der den sterkeste og mest levedyktige overlever. Darwins teorier møtte mye motstand, fordi disse teoriene ikke var i likhet med det som stod i Bibelen. Vitenskapen fikk mer og mer anerkjennelse, og bidro til nye fagområder og yrker. Dette var for eksempel pedagogikk, psykologi, sosiologi og et moderne rettsvesen. Politi og jurister ble de nye garantistene for det moderne individets rettigheter og plikter, og lover og regler ble utformet for å regulere et stadig mer komplisert samfunnsliv. Kristendommen mistet sin enerett som vokter over moralen, og spørsmålet om det gikk an å tro både på Gud og på vitenskapen skapte stor nysgjerrighet og forundring.


Kilder jeg har brukt: Norskboka: grip teksten. Norsk Vg3. Aschehoug. Dahl, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp og Zandjini.