mandag 1. desember 2008

Litterært program

I norsken jobber vi nå med noe som heter et litterært program. Det vil si at vi har fått i oppgave å velge litteratur etter den siste krigen, som altså var i 1945.
Min gruppe som består av meg selv, Christina, Kaja og Betine har valgt å ha om etterkrigslitteraturen i Norge fra 1945 til 1970. Vi vil ta for oss tre forfattere; Haldis Moren Vesaas, Inger Hagerup og Tarjei Vesaas, og si litt om hvordan de ble påvirket av dette, og hva dette gjorde med diktningen deres. Vi vil også snakke litt om hva etterkrigslitteraturen faktisk er.

Vi har valgt denne oppgaven, fordi vi føler at dette kommer til å bli interessant. Vi føler vi kommer til å lære mer om disse tre forfatterne, og hvordan skrivingen deres ble påvriket av krigen.

Ekspresjonistisk dikt

I dag, altså mandag 1. desember fikk vi i oppgave å lage et ekspresjonistisk dikt om angst og fremmedfølelse. For å skrive litt om hva det er, så er dette kjennetegnene på et slikt dikt:

- Diktet fremstiller en verden slik de opplever den inni seg.

- Diktet projiserer sine følelser på naturen.

- Naturen blir et speilbilde av deres eget sinn.

- Ønsker å formidle sine sterke, indre opplevelser av angst og undergang.

- Alt blir en fremmedfølelse.

KILDER: Norskboka: Grip teksten.

Diktet vi laget var dette:
FANGET

Jeg vet ikke hvor jeg er
i denne verden.
Eller er det en verden?
Jeg vet ikke.

I meg er det en kraftig storm
av angst.
I hjertet er den fanget.
Dunker hardt, hardere.

Jeg vet ikke
vet ingenting.
Om hvem, hva, hvorfor?

Det smerter,
i hele kroppen.
Nåler, nagler.
Borer seg inn, sakte, hardt.

Angsten sitter som en kniv
En kniv i hjertet.
Blodet renner,
en rød dam.

Alene, er det det jeg er?
Jeg vet ikke.
Jeg vet ingenting.